Fagstoff

Starten på lufttransporten

Publisert: 23.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Havnelageret i Oslo

Her lærer du hvordan Norge har bygd opp et lufttransportnett i tiden etter andre verdenskrig og fram til i dag. Flyplassnettet i Norge består av flyplasser med normal internasjonal
rullebanelengde og kortbaneflyplasser der bare mindre fly kan lande.

Hva skjer her? 

Brødrene Wrigts fly «Kitty Hawk»Brødrene Wrigts fly «Kitty Hawk».
Fotograf: Orville Wright og John T. Daniels
  
SAS
Opphavsmann: SAS
 
Lenke til:

Håkon Kyllingmark 

PassasjerflyNorsk kortbaneflyplass: Hasvik på Sørøya i Finmark.
Fotograf: Øystein Søbye
 

Avinor 

Lufttransport er den yngste av de fire transportformene. Det hele startet i 1903 ved at brødrene Wright klarte å holde et fly i luften ved motordrift i et knapt minutt.

I 1935 fikk Det Norske Luftfartsselskap AS (DNL) enerett på å bygge ut et flyrutenett i Norge, og de første flyrutene ble trafikkert med sjøfly. Under andre verdenskrig hadde tyskerne bygd landingsplasser i Norge for sine krigsfly, og det var disse landingsplassene som ble stammen i det norske flyrutesystemet etter krigen.

Etter krigen ble DNL fusjonert med Det Danske Luftfartsselskab AS (DDL) og Svensk Interkontinental Lufttrafik AB (SILA) til Scandinavian Airlines System (SAS).

I løpet av 1950-tallet tok utbyggingen av flyrutenettet til for alvor. På 1960-tallet startet også chartertransportene. Alle distrikter ønsket seg nå flyplass, og det oppstod et sterkt politisk press
for å få stamflyplasser overalt i landet. I 1968 vedtok Stortinget å bygge ut kortbaneflyplasser med rullebanelengde på 840 x 30 meter, som et supplement til stamflyplassene.

Samferdselsministeren på denne tiden het Håkon Kyllingmark, og mange kalte de nye kortbaneflyplassene spøkefullt for «Kyllingmarker». Det norske kortbanenettet er unikt – ingen andre land har et tilsvarende system. Kort rullebanelengde gjør at ruteflyene som trafikkerer stamflyplassene, ikke kan lande på kortbaneflyplassene. Nettet krever derfor spesielle flytyper.

Staten har opprettet selskapet Avinor for å drive sine flyplasser. Selskapet driver i dag 6 store, 11 mellomstore og 29 regionale lufthavner. I tillegg fins det noen få privateide flyplasser som
driver kommersiell flytransport, og noen militære flyplasser.