Fagstoff

Jernbanenettets struktur i dag

Publisert: 23.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Havnelageret i Oslo

Her lærer du at jernbanenettet har en nav-eikestruktur på samme måte som veinettet. Du lærer også hvordan transporttilbudet er tilpasset etterspørselen i markedet, i form av lokaltog, regiontog, intercitytog, fjerntog og kombifrakttog.

PersontogPersontog.
Fotograf: Jan Ovind
 

Godstog kommer ut av Finsetunnellen Godstog.
Fotograf: Helge Sunde
 

Skinnegangene som i sin tid ble bygd ut mellom Oslo og landsdelssentraene i Sør-Norge utgjør fortsatt stammen i dagens jernbanenett. På skinnegangene går det både person- og godstog. Persontog krever et sterkt trafikkgrunnlag, og derfor finner vi slike bare mellom og til og fra de største byene. Godstog er mest konkurransedyktig over lange transportavstander.

Investeringene for å etablere et jernbanenett er store. I et lite og langstrakt land som Norge, der vi til sammen bare er fem millioner mennesker – mindre enn halvparten av Londons befolkning – er ikke forutsetningene for å bygge ut et jernbanenett de beste.

I dag har vi persontogforbindelser i form av

  • et fjerntog-tilbud som binder landsdelene sammen
  • et intercitytog-tilbud som forbinder Oslo med det sentrale Østlandet
  • et regiontog-tilbud rundt Oslo
  • fire lokaltog-tilbud rundt Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim

Langs de samme jernbaneskinnene transporter CargoNet gods mellom 11 norske og 10 svenske byer.

Terminalnett 11.12.2001 – 31.03.2012Terminalnett 11. desember 2001 – 31. mars 2012.
Opphavsmann: Gunnar Ottesen
  

Utfordringer for jernbanen er å øke kapasiteten etter  etterspørselen i Oslo-området, både for person- og godstrafikken. Dobbeltspor bygges i Oslo for å øke kapasiteten i lokaltogtrafikken. Samtidig er kapasiteten på skifteterminalen på Alnabru under oppgradering, slik at CargoNet kan øke antall togavganger. Nasjonal transportplan for 2010–2019 oppsummerer utfordringene slik:

Når det gjelder investeringer i jernbanenettet, prioriteres krysningsspor på strekningene Oslo–Stavanger, Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim. Det vil doble kapasiteten for godstransport og øke robustheten i nettet.

De intermodale godsterminalene les mer

 

Intermodale godsterminaler: Terminaler for omlasting av gods fra en transportform til en annen, for eksempel fra bil til bane.

skjul

får også økt kapasitet. Utbyggingen av dobbeltspor i Oslo-området forsinkes kraftig. Jernbaneverket prioriterer større nyanlegg på aksen Skien–Lillehammer for å kunne utnytte investeringene som er gjort på denne strekningen siden 1990-tallet. Stasjonsutvikling med universell utforming prioriteres langt høyere enn tidligere.

(Kilde: NTP 2010–2019)