Fagstoff

Strukturen i transportnettverkene

Publisert: 23.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Havnelageret i Oslo

Alle transportnettverkene er bygd opp rundt den samme grunnstrukturen. I dette avsnittet går vi gjennom denne grunnstrukturen.

Figuren under viser en prinsippskisse av strukturen i veinettet for en by eller et litt større tettsted. Ofte er dette et kommunesenter, et regionsenter eller et landsdelssenter.

Infrastruktur i byerInfrastruktur i byer.
Forfatter: Gunnar Ottesen

I hver by finner vi et veinett som knytter bolig- og arbeidsplassområder til et sentrum. I småbyer kjører busser radielle ruter mellom bolig- og arbeidsplassområdene og sentrum. For at færrest mulig skal slippe å bytte transportmiddel i sentrum, går mange busser i helpendler mellom jevnstore boligområder på hver side av sentrum.

I litt større byer kan trafikkgrunnlaget være tilstrekkelig til at busselskapene også oppretter ringruter. Slike ruter gjør det mulig å reise mellom bolig- og arbeidsplassområder uten å reise via sentrum. Noen ringruter kan også gå via sentrum.

En bussrute i en by eller et tettsted krever et befolkningsgrunnlag på cirka 5000 mennesker.En bussrute i en by eller et tettsted krever et befolkningsgrunnlag på cirka 5000 mennesker.
Opphavsmann: Gisle Oddstad
 

Oppgave

Tegn inn en radiell rute, en helpendelrute og en ringrute på figuren over. Forklar fordeler og ulemper med de ulike rutetypene.

 

Oppgave
Plasser Oslos T-banelinjer inn i grunnstrukturen du har lært. Se på lenken Ruter .

Undersøkelser har vist at en bussrute i en by eller et tettsted krever et befolkningsgrunnlag på cirka 5000 mennesker for å gå i økonomisk balanse. Sporvogn eller tog krever et langt større befolkningsgrunnlag. I Oslo finner vi mange områder som gir grunnlag for kollektiv nærtransport. I et fylke som Troms, med 25 kommuner, er det bare tre byer som har en befolkningsmengde som gir grunnlag for kollektiv nærtransport. Det er Tromsø, Harstad og Finnsnes.

T-banenettet i OsloT-banenettet i Oslo
Opphavsmann: Ruter AS

I store byer finner vi ofte et T-banenett med samme struktur som veinettet. T-banenettet avlaster veinettet og forsterker transportkapasiteten i slike byer. Det er bare Oslo som har et tilstrekkelig trafikkgrunnlag for et T-banenett i Norge.

 

IntercitytogIntercitytog
Opphavsmann: Jan Ovind

 

 

Regional infrastrukturRegional infrastruktur
Opphavsmann: Gunnar Ottesen
  

Figuren viser hvordan byer og tettsteder kan være knyttet sammen ved hjelp av et veinett og et jernbanenett. Langs veinettet på figuren går det region- og ekspressbusser til og fra Oslo. Også godsbiler bruker det samme veinettet. Langs jernbanenettet (som er annerledes enn veinettet) går det intercitytog, regiontog og lokaltog, som alle avlaster veinettet og bidrar til avviklingen av persontrafikken.

Ved lange personreiser mellom landsdelene er både fly og tog konkurransedyktige. Mellom landsdelene finner vi derfor et lufttransportnett med nav-eikestruktur, der Gardermoen er det sentrale navet. For jernbanenettet er Alnabru det sentrale godstransportnavet for CargoNets kombitransport, og Oslo S det sentrale navet for persontransport med fjerntogene.