Fagstoff

Økotyper – lokaltilpassede varianter

Publisert: 08.08.2012, Oppdatert: 01.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Furu i fjellet

Du har kanskje lagt merke til at en planteart som vokser både på fjellet og i lavlandet, ser forskjellig ut? Fjellformen kan være mer kortvokst eller mer hårete. Har du tenkt på hva dette kan skyldes? I noen tilfeller er årsaken direkte miljøpåvirkning, men ofte kan trekkene ha utviklet seg som tilpasninger til vekstforholdene på stedet.

FjellbjørkeskogFjellbjørk er en variant av vanlig bjørk.
Fjellvariant av vanlig gullris.Fjellgullris er en variant av gullris som er mindre og vokser høyere til fjells. 

Laks i Lærdalselva.Villaksen har laksestammer som er lokaltilpasset til de ulike elvene de lever i.

Hva er en økotype?

En økotype er en genetisk variant av en art som er tilpasset lokale miljøforhold. Økotyper får noen ganger navn under artsnivået (som underarter eller varieteter) fordi forskjellene oftest
er synlige. Ulike økotyper av en art kan utveksle gener, men hvis genutveksling ikke forekommer kan de over tid utvikle seg til ulike arter.

Eksempler på økotyper

Furu er et vidt utbredt bartre på den nordlige halvkulen. Vi har i dag to varieteter i Norge: vanlig furu og lappfuru. Den første er vanlig i lavlandet, og den andre finnes i fjellstrøk. Dette er sannsynligvis økotyper som er tilpasset ulike vekstvilkår. En rekke andre planter er også kjent med en fjellform og en lavlandsform. Eksempler er einer, soleihov, rogn, krekling, blåklokke, bjørk og følblom. Alle disse er mest sannsynlig økotyper.

I ulike elver utvikles det over tid laksestammer (populasjoner) som er spesialtilpasset miljøforholdene i den elva de lever i og kommer fra. Laksen kommer tilbake til samme elv for å gyte. Ulike laksestammer er også eksempler på økotyper.

I skogbruket brukes begrepet proveniens eller klimarase for genetisk tilpassede varianter av for eksempel gran. Noen provenienser er tilpasset voksesteder på kysten, mens andre er tilpasset kort vekstsesong i nordligere eller høyereliggende strøk.