Fagstoff

Hvem skal redde Afrika?

Publisert: 27.06.2012, Oppdatert: 04.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ut i verden MIK-logo  

Fordypningsartikkel om nord–sør-problematikken i det internasjonale mediebildet.

 

Huskelappen

Vestlige medier forsterker stereotype oppfatninger av afrikanske land.

 

Ofte handler historiene om hvite som skal "redde Afrika".

 

Ressurser

bog geldorf og et afrikansk barn.Bob Geldof er en av mange hvite menn som ønsker å hjelpe barn i i Afrika. 

I 1984 spilte en rekke kjente artister inn sangen Do they know it´s Christmas? Formålet var å skaffe nødhjelp til sultne barn i Afrika.

 

 

Etter 28 år kom svaret fra afrikanske musikere:
Yes, we know it’s Christmas 

 

Kirurger i arbeid i Uganda.Dette er også afrikansk virkelighet. Her utfører ugandiske kirurger en komplisert operasjon. 

 

portrett av Kristin Skare OrgeretKristin Skare Orgeret  

Mediestemmer

Kristin Skare Orgeret er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. Les hennes artikkel om vårt bilde av det afrikanske kontinentet.  

 

Tre jenter i Mosambik ser på TVHvilket bilde av det afrikanske kontinentet møter de tre jentene fra Mosambik når de ser ser på TV? 

Yes, we know it's Christmas!

Rett før jul 2011 svarer en gruppe afrikanske musikere på Bob Geldofs 28 år gamle sang Do they know it's Christmas? Svaret de gir er: "Yes, we know it's Christmas!" Den blir ifølge en sørafrikansk nettside gitt ut med sangeren Boomtown Gundane i spissen. Gundane fortalte at inntektene fra sangen skulle gå til å lære britiske skolebarn disiplin, å lese og om prevensjon.

Det viste seg ganske snart at det hele var en spøk, men da hadde sosiale medier verden rundt spredd nyheten. Gundane sa at han håpet dette ville gjøre ham til ekspertkilde på britisk politikk og økonomi, slik Bob Geldofs sang nesten 30 år tidligere gjorde ham til en av verdens sentrale mediestemmer om det meste som angår det afrikanske kontinentet.

Fordummende stereotypi?

Spøken traff tilsynelatende en nerve. Vi kan se den som en parallell til diskusjonene om de årlige norske innsamlingsaksjonene på TV. Er de samfunnsnyttige, eller skaper de fordummende stereotypier? TV-aksjonene er utvilsomt velmente, men mediebildene – både de visuelle og de språklige – kan være med på å opprettholde skillet mellom "oss" og "dem", og ikke minst: ideen om afrikanere som passive trengende.

Felles for mange TV-innsamlinger, hollywoodfilmer eller nettkampanjer som Kony 2012 er forestillingen om at den hvite, modige, ofte mannlige, helten skal "redde" Afrika. Noen av disse mediebildene kan si mye om Norges nasjonale selvbilde, og vi hører et ekko av Terje Tvedts begrep "godhetsregime". Eller som Tvedt hevder, NRKs TV-aksjon speiler "journalistikkens absolutte sammenbrudd og verden omskapt til kulisse for Den Gode Intensjon". Kilde: Dagbladet: TV-aksjonen har utspilt sin rolle 

I tillegg kan slike forestillinger om menneskegrupper som passive og ute av stand til å gjøre noe med egne livsbetingelser være til direkte hinder for handel og samarbeid, langsiktig utvikling og endring.

Afrika er ikke et land

Det afrikanske kontinentet består av 52 land med enorm spennvidde i kultur, sosiale forhold, historie og økonomi. Allikevel skjer det jevnlig, for eksempel når de nye NRK-korrespondentene kunngjøres i mediene: Én skal til Washington, én til Brussel, én til Stockholm og én til "Afrika".

6 av 10 av verdens raskest voksende byer er afrikanske, og her skjer også en teknologivekst nesten uten sidestykke. For noen år siden snakket man om at det var flere fasttelefoner på Manhattan i New York enn på hele det afrikanske kontinentet til sammen. Millioner av afrikanere har hoppet bukk over fasttelefonen og gått rett til mobiltelefoni. En rekke avanserte systemer som pengeoverføring fra mobil til mobil og oppfølging av HIV-/aidssyke skjer nå via mobiltelefonen.

"På vegne av"-journalistikk

Fremdeles preges mediene i svært stor grad av en ovenfra-og-ned-holdning og "på vegne av"-journalistikk når de rapporterer fra det afrikanske kontinentet. Eksperter fra nord forteller oss på vegne av afrikanerne selv om hva som skjer. Hvorfor kommer vanlige folk så sjelden til orde som det som Elisabeth Eide kaller konsekvenseksperter, eller kvinnen i gata? Hvorfor får vi aldri se afrikanere diskutere politikk på TV?

Det er langt på vei de samme nyhetskriteriene som styrer utvalget av nyheter fra sør som fra resten av verden, men det er muligens ikke nok siden vi mangler det brede bildet. Ser vi for eksempel et nyhetsinnslag om en orkan i USA, har vi mye annen kunnskap om landet som vi kan flette nyheten sammen med. Kanskje trenger vi mer populærkultur fra sør til nord?

 

Oppgaver

Generelt