Vitenskapelig arbeidsmåte

Begrepet "teori" brukes forskjellig i dagliglivet og i vitenskapen. I naturfag er teorier den sikreste viten vi til nå har, mens vi til daglig ser på en teori som noe usikkert. Vi kommer fram til vitenskapelige teorier gjennom eksperimenter og observasjoner.

Fra hypotesedanning til teori.
Kilde: Mintra

Eksperiment pågår!
Opphavsmann: Scott Feldstein

"Alt for å finne det sannes mysterium,
- det er den ekte forskers kriterium."

Henrik Ibsen

Fra hypotese til teori

Når du skal løse et problem etter naturvitenskapelig arbeidsmåte, begynner du med å sette opp en eller flere hypoteser for hva du mener løsningen kan være. En hypotese kan nærmest beskrives som en kvalifisert gjetning -– du vet ennå ikke hva løsningen vil være, men du har en idé.

For å kontrollere om hypotesen din stemmer, konstruerer du ulike eksperimenter (forsøk) som vil vise om du har rett eller ikke. Det er viktig at disse forsøkene beskrives nøye, slik at andre kan etterprøve dine konklusjoner ved å gjennomføre eksperimentene på samme måte.

Hypotesetesting
Opphavsmann: Wikimedia Commons

Et foreløpig mål

Dersom andre kommer til samme resultat som deg, vil det bli enighet om at hypotesen er en god modell for å beskrive virkeligheten. Når forskermiljøet har kommet til en slik enighet, vil hypotesen bli omdøpt til en teori.

En teori er altså ingen gjetning, men noe som er underbygget av ulike eksperimenter over lang tid – noe som verdens forskere stort sett er enige om.