Fisk er en viktig kilde til livsnødvendige næringsstoffer og fet fisk har en gunstig fettsyresammensetning. Det finnes gode holdepunkter for at konsum av fisk, og spesielt fet fisk, er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdommer. Konsum av fet fisk kan også være gunstig for fosterets utvikling under graviditet, blant annet for veksten og den nevrologiske utviklingen.
Gunstig ernæringssammensetning
Fisk har et høyt innhold av mange nødvendige næringsstoffer. Fisk er en god kilde til protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk og tran er de viktigste kildene til de lange flerumettede omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D. Tilførselen av vitamin D fra fet fisk er viktig ettersom store deler av befolkningen har et vitamin D-inntak som er lavere enn anbefalt.
Fettsyresammensetning
Fiskefett har en gunstigere fettsyresammensetning enn fett fra meieriprodukter og kjøtt. Fiskefett har et mye lavere innhold av mettede fettsyrer og et mye høyere innhold av flerumettede fettsyrer enn fettet fra melk og kjøtt. Ettersom forbruket av kjøtt i befolkningen er omtrent dobbelt så høyt som forbruket av fisk, mener Helsedirektoratet at de fleste av oss med fordel kan bytte ut en del av kjøttet med fisk.
Fisk og hjerte- og karsykdommer
Kostholdets sammensetning, og særlig kostens fettsyresammensetning, er viktig for å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Høye kolesterolnivåer i blodet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Flerumettet fett minsker og mettet fett øker blodets kolesterolnivå.
Det er derfor heldig om vi bytter fete meieri- og kjøttprodukter som inneholder mye mettet fett med
- myk margarin
- matoljer
- fet fisk som inneholder mye flerumettet fett.
Det er også holdepunkter for at fet fisk og de lange flerumettede omega-3-fettsyrene fra fisk kan minske risikoen for dødelige hjerteinfarkt, særlig for de av oss med økt infarktrisiko eller som tidligere har hatt infarkt.
Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderer med at det foreligger overbevisende dokumentasjon for at inntak av fisk og fiskefett minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Den amerikanske hjerteforeningen (American Heart Association) anbefaler at alle bør spise fisk minst to ganger i uken, og at de av oss med hjertesykdom i tillegg bør sikre seg et daglig inntak av 1 gram lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA), fortrinnsvis fra fet fisk.
Hvor mye fisk spiser vi?
Det er relativt få (mindre enn 2 prosent) av voksne i Norge som ikke spiser fisk i det hele tatt, men likevel er det så mange som 10 prosent som ikke spiser fet fisk og fiskepålegg. Andelen som ikke spiser fet fisk eller fiskepålegg, er omtrent dobbelt så stor blant de yngre som de eldre.
Hvor mye fisk bør vi spise?
Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt. Dette viser både forbruksundersøkelser og de nasjonale kostholdsundersøkelsene. Inntaket av fisk var særlig lavt i de yngre aldersgruppene. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt.
Det anbefales at man spiser 300–450 gram fisk i uken.
Miljøgifter i fisk
Fisk kan inneholde uønskede stoffer som miljøgifter. Ut fra et toksikologisk synspunkt mener Vitenskapskomiteen for mattrygghet at det generelt sett ikke er noen betenkeligheter knyttet
til å spise fisk og annen sjømat når konsumet er variert. Å spise mer enn to måltider fet fisk i uken i mange år med dagens nivå av dioksiner og PCB kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for disse stoffene. Å holde seg under tolerabelt inntak er viktig for hele befolkningen, men spesielt viktig for jenter og kvinner i fruktbar alder. Unge kvinner kan imidlertid øke inntaket sitt av fet fisk til tross for disse tallene, siden de i gjennomsnitt spiser under et halvt måltid fet fisk i uken.
Relatert innhold
Nettside hos godfisk.no