Historisk bakgrunn
De første dagsavisene ble etablert i Norge på 1800-tallet. I Bergstaden Røros ble den første avisa, Fjeldposten, etablert i 1868 av Kristiania-mannen Andreas Halvorsen. Våren 1883 ble boktrykkeren Olaf Olsen Berg hentet til avisa for å ta seg av den tekniske produksjonen.
Under den harde vetostriden på 1880-tallet stod eierne i Fjeldposten på de konservatives side. De mente Kongen fritt burde kunne velge sine statsråder. Olaf O. Berg var imidlertid en ihuga venstremann som støttet Johan Sverdrup i kravet om at Kongens regjering måtte utgå fra Stortingets flertall.
Det ble en alvorlig konflikt mellom Berg og utgiverne som førte til at Berg i 1886 etablerte venstreavisa Fjeld-Ljom.
Lokalavisene ekspanderer
Redaktør Jon Høsøien forteller at midt på 1890-tallet ble det etablert hele tre nye aviser på Røros. I 1894 kom den konservative avisa Dovre på markedet. Året etter etablerte den frilynte ungdomsbevegelsen avisa Breidablikk, og det ble også startet et lokalt ukeblad, Fjeldblomsten.
I 1907 etablerte sosialdemokratene avisa Mauren, som i 1912 skiftet navn til Arbeidets Rett. I 1910 ble det etablert ei samisk avis, Waren Sadme, som betyr "budskap fra fjellet".
Dagens Fjell-Ljom
Fjell-Ljom har slitt tungt i perioder, blant annet med to konkurser og påfølgende driftsstans på 1970- og 1980-tallet. Avisa ble slått konkurs i 1976. Et nytt aksjeselskap ble imidlertid etablert, og etter et opphold på et halvt år kom avisa ut på nytt. I 1979 var tida inne for en ny konkurs, og nå gikk det hele åtte år før avisa igjen kom ut.
Fra 1993 har Erling Sven Busch gjennom selskapet Avisdrift AS reorganisert virksomheten, og Fjell-Ljom kommer i dag ut ukentlig som ei tolvsiders ren Røros-avis. I tillegg kommer Arbeidets Rett med tre aviser ukentlig, med nedslagsfelt på Røros og i Nord-Østerdalen.
Fra september 2019 har avisa også en fullverdig nettside. Se nettutgaven av Fjell-Ljom.
Se også nettutgaven av Arbeidets Rett.