Hopp til innhold

Fagstoff

Å måle kroppstemperaturen

Det finnes ulike måter å måle kroppstemperaturen på. Ofte er det andre observasjoner eller kjente sykdommer som gjør at vi ønsker å vite den eksakte temperaturen til pasienten.
Kvinnelig helsefagarbeider måler temperaturen på en sengeliggende kvinnelig pasient. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Måle kroppstemperatur

Det finnes ulike typer termometer som kan brukes til å måle kroppstemperatur med. De ulike måtene å måle temperaturen på er mer eller mindre presise, og du må derfor kjenne til normalverdiene ved de ulike metodene. Den sikreste måten å måle kroppstemperatur på er å måle med digitalt termometer i endetarmen. Når du måler temperatur i munnen, under armen, på panna eller i øret, kan målingene være mer upresise. Følg bruksanvisninga nøye, og mål gjerne flere ganger. Ved dokumentasjon og rapportering må du opplyse om temperaturen og hvor du har målt den.

Måling i endetarmen (rektal måling)

Ved rektal måling føres termometeret inn i endetarmen. Termometeret må ikke føres for langt inn, særlig ikke hos barn. Det plasseres tre til fem cm innenfor åpningen hos voksne og to til tre cm hos barn i cirka to minutter.

Det er viktig å være påpasselig med hygienen når vi bruker denne typen måling. Vi bør bruke tilpassede plasthylser på termometeret når vi måler temperaturen, og vi må desinfisere termometeret omhyggelig etter bruk for å forebygge smitte.

Enkelte kan oppleve denne formen for temperaturmåling som ubehagelig, og de foretrekker derfor å måle temperaturen andre steder. Det fysiske ubehaget kan lettes noe ved å smøre litt vaselin eller lignende på termometeret. Normaltemperaturen ved rektal måling er rundt 37 grader celsius.

Måling i munnhulen (oral måling)

Å måle temperaturen i munnen kan være nødvendig i enkelte situasjoner, men det er ikke anbefalt, særlig ikke på barn. Termometerspissen bør legges så langt inn under tunga som mulig, og munnen må holdes lukket. Temperaturen her ligger omtrent 0,4 grader celsius under det vi får ved rektal måling, så dette må vi derfor legge til.

Måling i armhulen

Måling i armhulen kalles måling i aksillen. Mange som er sjenerte for å måle temperaturen rektalt, foretrekker denne metoden. Ulempen er at vi må måle forholdsvis lenge, termometeret må ligge i armhulen i om lag ti minutter. Det er også viktig at termometeret plasseres godt inne i armhulen, og at armen holdes tett inntil kroppen.

Vi legger til 0,6 grader celsius for å få en temperatur som tilsvarer måling i endetarmen. Vær oppmerksom på at denne metoden er svært upresis og kan måle opptil én grad feil.

Måling i panna

Det finnes termometer til å måle temperaturen i panna med. Det er en infrarød sensor som måler temperaturen, og det gjøres raskt og uten særlig grad av ubehag for pasienten. Denne målemetoden kan være upresis på grunn av flere usikkerhetsfaktorer knyttet til huden og omgivelsene rundt målinga.

Måling i øret

I noen sammenhenger måles temperaturen i øret, og vi bruker da et termometer som er laget spesielt for dette formålet. Denne metoden blir betraktet som noe usikker, ettersom både brukerfeil og forhold inne i øret kan gi feilmålinger. Metoden er raskere og mer hygienisk enn andre metoder, og pasienten opplever det sjelden som ubehagelig.

Med denne typen termometer blir temperaturen målt ved at en infrarød sensor måler temperaturen på trommehinna. Det krever en spesiell teknikk for at sensoren skal treffe riktig. Når vi måler temperaturen i øret, kan den ligge litt under temperaturen målt rektalt.

Relatert innhold

Kroppstemperaturen er en indikasjon på helsetilstanden til et menneske. Å måle temperaturen er en enkel måte å få informasjon om helsetilstanden på.

Feber i seg selv er ikke en sykdom, men et symptom på sykdom eller skade. Tiltakene ved feber avhenger av hva som er årsaken.

CC BY-SASkrevet av Marit Smith Sørhøy, Wenche Heir og Odd Ragnar Myhr.
Sist faglig oppdatert 24.11.2021

Læringsressurser

Prosedyrer i grunnleggende sykepleie