Krig i og mellom stater
Kriger kan utkjempes mellom stater, men også mellom ulike grupperinger innad i en stat. Det siste kalles borgerkrig. I noen stater hersker det en krigslignende tilstand mellom ulike grupper i befolkningen som står sterkt mot hverandre.
Historisk sett er krig en kamp mellom militære styrker, slik vi kjenner det fra historiebøkene. Men i vår tid er stadig flere krigshandlinger rettet mot sivilbefolkningen. Terror mot sivile brukes til å tvinge fram politiske løsninger, slik vi blant annet har sett i Afghanistan, Irak, Syria og Jemen.
Forsøk på å påvirke sivilbefolkningens holdninger kalles i militær terminologi for «psykologiske operasjoner». I mediefaglig sammenheng kaller vi det propaganda eller psykologisk krigføring.
Blir den neste krigen en cyberkrig?
Krigføring på internett kalles cyberkrig. Ved hjelp av nettangrep er det for eksempel mulig å slå ut strømforsyningen og slik totalt lamme infrastrukturen i et land. En fiende kan også hacke til seg sensitiv informasjon som kan brukes til sabotasje på viktige installasjoner og institusjoner, eller til utpressing av mennesker i maktposisjoner.
Ifølge det norske forsvaret er militært cyberforsvar i dag like viktig som tradisjonell forsvarsinnsats på land, på sjø og i lufta.
Desinformasjon og demonisering av fienden
Myndigheter og rivaliserende grupper bruker i dag psykologer og eksperter på markedsføring til å lede arbeidet med «psykologiske operasjoner». Propaganda som tillegger fienden onde egenskaper og skjulte motiver, er et velkjent grep.
Det er også vanlig i krig og konflikter å spre falske nyheter om fienden. Den teknologiske utviklingen har i dag gjort det mulig å lage avansert desinformasjon (deepfakes) som det kan være vanskelig å avsløre.
Diskreditering av motstandere brukes også som våpen i rivalisering mellom grupper i et samfunn, uten at det offisielt har brutt ut krigshandlinger. I dag spres konspirasjonsteorier og falske nyheter i stadig større omfang av høyreekstreme grupperinger som aktivt arbeider for å svekke borgernes tillit til myndigheter, redaksjonelle medier og det demokratiske systemet.
Et eksempel er QAnon-bevegelsen, som hevder at den politiske eliten består av pedofile djeveldyrkere som bortfører og misbruker små barn. Tilhengere av slike konspirasjoner stempler all motstand som et forsøk på knebling og sensur.
Underholdningsindustrien bygger opp under propaganda
I det moderne mediesamfunnet spiller underholdningsindustrien en viktig rolle når det gjelder å påvirke holdninger og verdier. Filmene om James Bond er gode eksempler på hvordan fiendebilder over tid formes og endres i takt med politiske klimaendringer i verdenspolitikken.
Slike stereotype forestillinger om at verden består av gode og onde nasjoner, gjør det enklere for myndighetene å mobilisere opinionen når det er nødvendig.
Medienes rolle i den kalde krigen og krigene i Irak
«Den kalde krigen» er betegnelsen på en rekke konflikter mellom supermaktene USA og Sovjet og deres allierte i tiåra etter andre verdenskrig. Aktiv bruk av propaganda var viktig for å vinne fotfeste og makt i nøytrale deler av verden. Men nærgående TV-reportasjer fra krigen i Vietnam skulle føre til en massiv endring i den amerikanske og europeiske opinionen, noe som igjen førte til et folkekrav om å avslutte krigen.
Golfkrigen i 1991 viste at de amerikanske militære lederne hadde lært leksa fra Vietnam, og denne gangen bestemte de at mediedekningen skulle skje på det militæres egne premisser. Denne krigen er et godt eksempel på en bevisst og gjennomført bruk av internasjonale nyhetsmedier til propagandaformål.
Med den allierte invasjonen i Irak i 2003 ble uttrykket embedded journalism for alvor aktuelt. Det betyr at journalisten får fotfølge soldater på oppdrag. Satt på spissen kan man si at en hel verdensopinion slik ble dirigert og styrt av de militære.
The Marlboro Marine er et eksempel på embedded journalism.
Propaganda i møte med kritisk journalistikk
Et eksempel på hvordan propaganda kan brukes i krig, er militære spionbilder som USA i 2003 presenterte for FN som «bevis» på at Irak i all hemmelighet planla å produsere atomvåpen. Bildene legitimerte USAs og Storbritannias militære angrep på Irak i 2003.
Kritiske journalister avslørte etter hvert at «bevisene» var fabrikkert propaganda, men da hadde både Storbritannia og flere Nato-land, blant annet Norge, allerede sluttet seg til krigen.
En annen utfordrer til militær propaganda er varslernettstedet WikiLeaks under ledelse av Julian Assange. WikiLeaks ble lansert i 2007 og samarbeidet da med noen av verdens ledende aviser, som Le Monde, El País, The Guardian og Der Spiegel. Målet var å avsløre og publisere informasjon som myndighetene valgte å holde hemmelig for borgerne, og samtidig sørge for at kildene forble anonyme.
Propaganda i terrorens tjeneste
Propaganda brukes også av terrororganisasjoner som ønsker å rekruttere medlemmer og skape splittelser i befolkingen. Ved hjelp av profesjonelt lagd propaganda klarte Den islamske staten (IS) i 2014 å lokke ungdommer fra hele Europa til å slutte seg til «kalifatet» – et utopisk idealsamfunn.
Se nyhetsinnslaget fra CBSN: Inside the ISIS propaganda machine
Se video på YouTube som viser klipp fra propagandafilmer lagd av IS, kommentert av representanter for Human Rights Network. Den er tekstet på engelsk, men du kan velge autooversettelse til norsk.