Ulike typer lek

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Shutterstock, NTB scanpix

Barn vil ofte spille roller og late som om de er en annen – det kan være mor eller far, politi eller røver, en hest eller en hund, en person i butikken, en figur de har sett på tv eller i teateret, som for eksempel kaptein Sabeltann, byggmester Bob eller en annen figur. I denne formen for lek prøver barn ut forskjellige måter å være, snakke og oppføre seg på, og de henter inspirasjon til sin lek og fantasi fra andre mennesker og ting de ser rundt seg.

Mye av barns lek består av å løpe rundt, klatre på noe, skli ned ei sklie, huske, hoppe av huska og gjøre andre fysiske ting. Det å bruke kroppen til noe som er spennende og utfordrende, er for de fleste barn morsomt.

Her bygger barna noe, enten det er med lego, klosser, sand, plastilina eller noe annet. De kan bygge etter en bruksanvisning, som når de bygger lego, eller de kan bygge helt fritt ut fra sin egen fantasi. De får her brukt sin finmotorikk og systematiske tenkning til å konstruere det de ser for seg.

Noen typer leker er mer styrt av regler og har konkrete mål. Mange spill, for eksempel brettspill, eller mer fysiske spill som fotball, kanonball og boksen går, har konkrete regler og et mål. Yngre barn har gjerne et mer fleksibelt forhold til reglene, og målet er snarere å ha det moro enn å følge reglene. Ofte vil barn som spiller sammen, finne på regler underveis, eller de endrer reglene for å ha det moro. Noen spill krever at barna følger reglene helt nøyaktig, og da kan vi stille spørsmål ved om det fremdeles er lek – i hvert fall etter den definisjonen vi har gitt ovenfor.

Barn liker ofte å synge, og det finnes mange leker og regler som er bygd opp rundt sang. Ofte lærer barna disse av voksne, og bruker dem selv i sin egen lek. Særlig er det morsomt for barna å forandre på teksten og finne på noe selv.

Dataspill er blitt mer populære, også for stadig yngre barn. Det er viktig at barn, og da særlig eldre barn og ungdom, er vant til og komfortable med bruk av data og andre tekniske hjelpemidler – og ikke minst at de kan tolke og forstå medieverdenen. Vi kaller det digital kompetanse. Utfordringen med denne typen lek er at den for enkelte kan være så stimulerende at de mister interessen for annen lek. De blir avhengige, og det kan bli et problem for noen. Når et barn, en ungdom eller en voksen har et tvangspreget forhold til for eksempel spilling, kan vi ikke lenger kalle aktiviteten en lek, men en avhengighetstilstand som ikke fungerer positivt for personen. Det er også viktig å huske at denne typen lek – de fleste typer digitale spill – gir en annen og langt mer begrenset sosial samhandling, og liten fysisk bevegelse. Selv de såkalte sosiale mediene gir mindre sosial samhandling og menneskelig kontakt, fordi vi ikke har levende mennesker med kroppsspråk og ansiktsuttrykk foran oss.