Eventyret
Hva du bruker eventyret til, er opp til deg. Det er ganske enkelt å finne fram til dette eventyret på biblioteket eller til og med på Internett. Det er bare å søke på tittelen. Det er et forholdsvis langt eventyr, så det er viktig at du selv gjør deg godt kjent med det på forhånd. Les gjennom det flere ganger og se om du skal kutte noen deler av det, i hvert fall i barnehagen. Skal du kutte, så prøv å kutte hele passasjer.
Det er også mulig å presentere eventyret for barna del for del. Det er viktig å bruke litt tid, særlig med de yngre barna, for å være sikker på at de har fått med seg innholdet. Repeter gjerne både innhold og leker du har hatt tidligere, i hvert fall hvis opplegget går over flere samlinger. Noen fjær i lua kan også være kostyme nok til at barnet forvandles til en fugl
Ulike scener i eventyret
Eventyret er satt sammen av en rekke scener eller bilder, og denne oversikten kan være til hjelp:
- Scene/bilde 1: Sommer på landet, andemor ruger på eggene
- Scene/bilde 2: Eggene klekkes
- Scene/bilde 3: Det store egget klekkes til slutt
- Scene/bilde 4: Andemor og ungene svømmer
- Scene/bilde 5: Andungen plages i andegården
- Scene/bilde 6: Andungen rømmer
- Scene/bilde 7: Andungen hos villendene
- Scene/bilde 8: Andungen hos den gamle konen
- Scene/bilde 9: Andungen rømmer fra konen
- Scene/bilde 10: Andungen ser svaner for første gang
- Scene/bilde 11: Den kalde vinteren
- Scene/bilde 12: Andungen hos bonden
- Scene/bilde 13: Våren kommer
- Scene/bilde 14: Andungen flyr bort til svanen
- Scene/bilde 15: Andungen ser sitt eget speilbilde
- Scene/bilde 16: Svanen er lykkelig
Man kan for eksempel kutte scene 7 eller 8 i eventyret uten at handlingen som helhet forstyrres. Denne inndelingen kan også være utgangspunkt for å lage frysbilder fra eventyret eller dramatisere deler av det.
Bli kjent med eventyret
Det er viktig å være sikker på at alle blir godt kjent med eventyret. Aller først har dere en oppvarmingslek for å samle gruppa, gjerne en som bruker elementer fra eventyret. For eksempel:
Lek «and og svane» som en sistenlek. Svanen er den som tar. Svanen må flakse stort med vingene og gå med høye skritt. Endene løper rundt krokbøyd, sier «kvekk, kvekk» og flakser med hendene. Den som har den til enhver tid, er svane.
Lek «rødt lys» dersom dere skal bruke frysbilder senere i økten.
For å roe ned til høytlesning eller fortelling av eventyr kan man for eksempel leke hviskeleken og sende rundt ord og setninger som har med eventyret å gjøre, for eksempel «andungen satt i kroken og var i dårlig humør» eller «vinteren ble så kald, så kald». Den siste setningen man sender rundt, kan være «det var så deilig ute på landet» (som er den første setningen i eventyret).
Den eller de som leder økten, leser nå eventyret. Dette bør man ha øvd på, slik at du eller dere kjenner innholdet i det dere skal lese. Siden eventyret er såpass langt, kan det være lurt å stoppe underveis og sjekke at barna har fått med seg handlingen. Eventuelt kan man som nevnt lese kun en del av eventyret, jobbe med den ved hjelp av dramateknikker og så gå videre til neste del.
Repetere og bearbeide eventyret
Det finnes en rekke øvelser du kan bruke for å repetere og bearbeide innholdet i et eventyr. Her er det bare å velge og vrake ut ifra hva du ønsker å oppnå.
Dere kan for eksempel spontandramatisere deler av eventyret. Læreren leser og stopper opp der det er noe man kan dramatisere. Barna trenger ikke bare være personer eller dyr, men kan også oppfordres til å forestille ting, naturfenomener eller bygninger som opptrer i eventyret. Du må trå varsomt i valg av tekst her, for det er viktig at ikke et av barna får rollen som andungen som mobbes så voldsomt.
Eventuelt kan du få alle barna til å spille andungen samtidig, i utvalgte deler av eventyret. Slik kan dere spontant dramatisere andungens historie i kortversjon:
- Andungen svømmer for første gang.
- Andungen mobbes i andegården.
- Andungen rømmer.
- Andungen gjemmer seg for jegerne.
- Andungen er hos den gamle kona.
- Andungen ser svaner for første gang og drømmer seg bort.
- Andungen svømmer ute om vinteren, og isen kommer nærmere og nærmere.
- Andungen velter melkespannet hos bonden.
- Andungen ser svaner for andre gang.
- Andungen ser sitt eget speilbilde.
- Andungen har blitt til en stolt svane.
Hvis du vil gjøre litt mer ut av denne øvelsen, kan dere først gjøre om rommet som dere er i, til et slags kart over stedene i eventyret. Barna beveger seg fra sted til sted og dramatiserer ut ifra hvor langt i eventyret dere har kommet. De viktigste stedene å få med er da:
redet (kan lages av tepper i en krok for eksempel),
andegården (kan dere gjerde inn i en krok i rommet?),
vannet (kan markeres med blått stoff, eller dere kan klippe ut en sjø i blå papp og legge på gulvet),
huset til den gamle kona,
gården til bonden og
sjøen der andungen møter svanene (kan være den samme sjøen, eller dere kan ha to).
Bare fantasien setter grenser. Man kan for eksempel lage en enkel bro som barna i slutten av eventyret kan beundre svanen fra. Kanskje kan man ha noe som markerer isen som kommer nærmere og nærmere om vinteren?
Lage frysbilder fra eventyret
Man kan for eksempel lage frysbilder av dette:
- Andungen blir gjort narr av.
- Andungen gjemmer seg for jegerne som skyter.
- Bondekona kjefter på andungen.
- Andungen ser en flokk svaner og drømmer seg bort.
- Andungen oppdager at den er en svane.
- Svanen beundres av barna og av de andre svanene.
Frysbildene kan bearbeides på samme måte som nevnt tidligere. For eksempel kan personene i frysbildet få en replikk de sier høyt.
Frysbilder av andungen
Rolle på veggen kan være en god innledning for å nærme seg tematikken i eventyret. Barna kan hver for seg lage statuer av hvordan man tror andungen føler seg innvendig i forskjellige situasjoner: Når den blir mobbet av de andre, når den drømmer om å fly, når den ser svanene første gang, når den svømmer mellom isen om vinteren, og når den oppdager sitt eget speilbilde.
Individuelle frysbilder
Barna kan hver for seg (men samtidig slik at alle er i aktivitet samtidig) lage statuer som viser hvordan andungen føler det inni seg når den for eksempel
- drømmer om svanene
- blir gjort narr av
- får kjeft
- oppdager at den er en svane
Samtale
Underveis eller på slutten av opplegget kan det være på sin plass med en samtale om innholdet. Samtalen vinkler du ut ifra det temaet eller de temaene du ønsker å ta opp. Aktuelle spørsmål:
- Hvordan føles det å bli holdt utenfor?
- Hva kan man gjøre hvis man ser at noen er utenfor?
- Hadde det hjulpet andungen hvis den hadde hatt en god venn, selv om det bare var en? Hvordan da?
- Hva er en god venn?
- Er det noen i eventyret som kunne ha hjulpet og oppmuntret andungen, men som ikke gjør det? Hvorfor tror dere han eller hun lot være å hjelpe selv om han eller hun kunne?
- Hvorfor blir andungen så glad når den oppdager at den er en svane?
Å se på illustrasjoner
Det er laget flotte illustrasjoner til flere av de mest kjente eventyrene våre. Her ser du Vilhelm Pedersen sin illustrasjon til «Den stygge andungen». Å se på og diskutere bilder kan være en god innfallsvinkel til flere tema og samtidig gi barna kjennskap til noen kunstnere.