I en skjult installasjon bruker vi litt annet materiell enn i en åpen installasjon. Brytere og stikkontakter felles inn i veggen, og kablene skjules i rør i vegger og tak.
I forbindelse med nybygg og restaurering kommer elektrikeren inn i byggeprosessen for å montere bokser og sikringsskap og å trekke rør fra sikringsskapet til koblingspunkter for hver enkelt kurs. Dette skjer i samarbeid med byggherren; det er han som bestemmer plassering av materiellet. Noen rørføringer kan allerede ha blitt lagt, for eksempel ved konstruksjoner i betong.
Materiell og utstyr til skjult installasjon
Elko Flexi 20 veggboks med 6 løp for festing på stender.
En veggboks er en sentral del av en skjult installasjon. Veggboksen er den enheten der stikkontakter, brytere og annet utstyr blir montert. Veggboksen er utstyrt med metallbeslag for festing på tre-stendere (loddrette bjelker som står inni veggen, med 60 cm mellomrom). Denne veggboksen har 6 løp (innganger/utganger), disse kan tas av og eventuelt byttes med blindlokk. Det er også fullt mulig å bygge sammen flere bokser for et brytertablå, eller en serie med stikkontakter der TV-en skal stå. Veggboksene kommer i ulike størrelser og fasonger for å dekke ethvert behov, det finnes også ulike typer multibokser. Boksene er konstruert for å bli bygd inn i gipsplater og paneler, og i den forbindelse kan det ofte være behov for å fôre ut veggboksene.
En takboks er den andre typen boks vi bruker i en skjult installasjon. Takboksen er den enheten der lyskilder blir koblet og montert. Som det framgår av navnet, blir denne boksen festet i taket. I tillegg må vi bruke universallokk og maskinskruer til å feste selve lyskilden til boksen/lokket.
Som bildet viser, er K-rør et fleksibelt rør som brukes i skjult installasjon. Denne typen rør kommer i flere dimensjoner. Den mest brukte dimensjonen er 16 mm, men 20 mm brukes også ved behov. Takbokser, veggbokser og nipler er tilpasset disse dimensjonene. Vi legger rør som vi etterpå skal trekke PN-kabel gjennom. Pass på å ikke få knekk eller for skarpe bøyer på K-røret når du legger det, da vil det bli problemer med å trekke kabler i det etterpå. Det finnes også K-rør som blir levert med ferdig trukne ledninger.
I tillegg til K-rør finnes det også stive plastrør, skjøtemuffer og bend (vinkelrør). Dimensjonene på disse er de samme som på K-rør. Stive rør blir i dag mest brukt der det er lange kabelstrekk, for eksempel i store industribygg. Alt av rør som brukes, er lagd av plast i dagens standard, men i eldre anlegg finner vi også rør og bokser av metall.
Vi bruker ofte TC-klammer (plastklammer med spiker) for å feste rørene. Vi kan også bruke patentbånd ved behov.
Ledningen som blir brukt i skjult installasjon, kalles PN. Denne ledningen trekkes i rørene i skjult installasjon. Vi bruker slik ledning i størrelsene 1,5 og 2,5 , ved mer strømførende tilfeller også 4 (til komfyr). PN-ledninger kommer i fem forskjellige farger: blå og brun, som er fargene på tilførselsledninger, svart og hvit, som brukes som bryterledninger, og gul/grønn, som brukes til jording. Veldig ofte brukes PN også som jordleder (6 ) i en installasjon og som målersløyfe (10 ) i fordelingsskap.
Stakefjær/trekkefjær er det verktøyet vi bruker når vi skal trekke PN-ledninger i et ferdiglagt rørsystem i en skjult installasjon. Man fører fjæra inn i en ende av røret (fra boks) fram til neste punkt, avmantler og fester PN-ledningene og drar så dette gjennom røret. Dersom dette ikke går, kan det være et alternativ å blåse eller bruke en støvsuger for å få gjennom et trekketau. Dette gjelder typisk dersom K-røret er lagt med for krappe bøyer.
Wago er den ene typen koblingsmateriell vi kommer inn på her. Dette er en såkalt «innstikksklemme», der vi avmantler kablene/ledningene på vanlig måte og kobler dem sammen i denne klemma. Hver Wago er ett felles punkt. Den kommer i forskjellige dimensjoner, både når det gjelder tverrsnitt og antall ledere. Sjekk påstemplet informasjon før bruk. Wago-klemmer er praktiske med tanke på testing og omkobling.
Torix er den andre typen koblingsmateriell vi omtaler her. Dette er en såkalt «vrihylse», der vi avmantler kablene/ledningene ca.1,5 cm. Deretter vrir vi dem sammen inne i hylsa. Utførelsen er med innvendige gjenger, slik at du skrur fast ledningene.
I byggeprosessen monteres det gjerne et innfelt sikringsskap etter dagens standard. Dette monteres i husets tekniske rom, eller i gangen/boden i mindre boenheter. I leilighetskomplekser står det i nærheten av føringstrasé til andre boenheter. Sikringsskapet er ofte i hvit utførelse og står gjerne ved et teknisk skap for fiberkabel, datanettverk, multimedia og så videre.
Her må det planlegges plass til et antall jordfeilautomater, én for hver kurs. Vi skal også ha plass til en hovedbryter. Dersom det skal stå strømmåler i skapet, må vi også ta høyde for det. Skapet inneholder utsparingspunkter for rørene, der de monteres med nipler, som regel i toppen av skapet. Øverst i skapet finner vi en jordingsskinne for terminering av samtlige jordingskabler.
Sikringsskapet skal oppfylle kravene i EN 61009-1 og NEK 400.
Brytere
Bildene nedenfor viser baksiden av de vanligste bryterne. Her får du informasjon om hvordan bryteren kobles, og «bryternummeret». Brytermodulene er like for åpne og skjulte installasjoner, det er innkapslingen som er ulik. I et skjult anlegg brukes det en firkantet metallskinne for brytermodulen, og denne skrus fast i veggboksen. Se artikkelen for åpen installasjon for mer informasjon om brytere.
