Fellesskap
Barn som blir satt utenfor fellesskapet medfører mindre beskyttelse fra av én eller flere venner. Det er viktig å tenke på at disse kjennetegnene både kan være en årsak til og en virkning av det å bli utsatt for mobbing.
Om man blir utestengt fra det sosiale, går man glipp av verdifulle psykososiale erfaringer man får i lek og samspill med jevnaldrende.
Dette kan videre føre til at man får et dårligere selvbilde og kjenner sosialt ubehag i flere ulike sammenhenger. Forskere påpeker at risikoen for å bli mobbet ikke kommer av ytre forhold som utseende og klær, men at det i hovedsak er knyttet til indre forhold som viser seg i væremåten til individet.
Små barn
I barnehagen og på småskoletrinnet blir de typiske mobbeofrene beskrevet som engstelige, beskjedne, at de gråter lett, og at de ikke så lett forsvarer seg selv verken fysisk eller verbalt. Disse barna viser tegn til å ha lavere selvtillit og å være mer ensomme, og noen av dem uttrykker at de er redde noen av de andre barna.
Disse barna er gjerne der de voksne er, fordi de føler seg utrygge. Barn som er utsatt for mobbing, er oftere reddere og har ofte mer angst enn andre barn. De kan også i større grad vise redsel i situasjoner der andre ikke er redde. Barn som blir mobbet, kan lett miste fatningen og for eksempel bli hjelpeløst sinte eller defensivt redde.
De barna som blir mobbet, kan synes å være tristere, mer lei seg og mer deprimerte enn andre barn. Denne forskjellen kan øke med alderen som en følge av mobbingen. At mobbeofrene har vært plaget mange ganger, er et sentralt trekk for å forstå mobbefenomenet: De har en historie med fornedring og undertrykking. På denne måten kan de lett bli oppfattet som mindre verdifulle enn andre, og det kan bli lettere å gå løs på dem, latterliggjøre dem eller fryse dem ut.
Utfordringer til deg
- Hva kjennetegner mobbeofre?
- Hva kan du som barne- og ungdomsarbeider gjøre for å fange opp at et barn kanskje blir mobbet?
Relatert innhold
Nettside hos digizen.org