Hopp til innhold

Fagstoff

Trykkstøtte med GLV eller ESP i brønnen

Produksjon av olje fra et reservoar forårsaker trykktap. Til slutt vil det ikke være nok trykk i reservoaret til å løfte oljen opp til overflaten. Ved å bruke gassløft eller nedihullspumper kan oljeproduksjonen forlenges og utvinningsgraden forbedres.
Elektrisk pumpe. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Gassløft brukes når trykket blir lavt

Når oljeproduksjonen synker på grunn av lavere trykk til brønnhodet, kan brønnen settes på gassløft. Gass injiseres i ringrommet (annulus) og slippes inn i produksjonsrøret via en eller flere gassløftventiler (GLV) et stykke ned i brønnen.

Gassløftventil. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Gassen bidrar til at gjennomsnittsdensiteten på væsken som skal opp til brønnhodet, blir lavere og dermed lettere å løfte i vertikal del av brønnen. Vi ser at trykktapet i denne delen blir mindre, og trykket på brønnhodet øker. Brønnen kan da produsere lenger.

Gassløft er aktuelt når en brønn produserer olje med høy vannproduksjon, eller når reservoartrykket er lavt.

Nedihullspumper

Nedihullspumper heter Electrical Submersible Pump (ESP) på engelsk.

Nedihullspumper (ESP) har en tilsvarende funksjon som gassløft. Pumpene monteres som en del av kompletteringen. Pumpene kan være elektriske eller hydrauliske, og noen kan trekkes for vedlikehold selv om det er en kostbar operasjon.

Når pumpen sviver, øker trykket i brønnstrømmen og dermed også på brønnhodet. Nedihullspumper har utfordringer knyttet til driftssikkerhet, men har vært i bruk på Statfjord C og Yme med godt utbytte.

CC BY-SASkrevet av Anna Aabø. Rettighetshaver: Cerpus AS
Sist faglig oppdatert 29.06.2018

Læringsressurser

Produksjonsproblemer