Tall
Tallsystemet fungerer etter følgende prinsipp: Tallet 10 pluss tallene 1–9 utgjør tallene mellom 10 og 20. Eksempel:
11 = 10 + 1 (十 shí + 一 yī) = 十一 shíyī
Intervallene 20, 30, 40 osv. lages ved at tallene 2–9 kommer foran 10. Eksempel:
20 = 2 x 10 (二 èr + 十 shí) = 二十 èrshí
Samme prinsipp gjelder også for 100 og 1000, men 两 liǎng brukes istedenfor 二 èr:
两百 liǎngbǎi = 200 (også mulig å si 二百 èrbǎi, men sjeldnere)
两千 lǐangqiān = 2000
Tallene på kinesisk med tegn og pinyin
Kinesisk skrifttegn | Pinyin | Arabisk tall |
|---|---|---|
零 | líng | 0 |
一 | yī | 1 |
二 | èr | 2 |
三 | sān | 3 |
四 | sì | 4 |
五 | wǔ | 5 |
六 | liù | 6 |
七 | qī | 7 |
八 | bā | 8 |
九 | jiǔ | 9 |
十 | shí | 10 |
百 | bǎi | 100 |
千 | qiān | 1000 |
Klokkeslett
分 fēn – minutt (kalles 分钟 fēnzhōng når vi snakker om antall minutter, ikke klokkeslett)
刻 kè – kvarter
半 bàn – halv (time)
点 diǎn – klokke(slett) (点钟 diǎnzhōng)
差 chà – minus
Skal vi uttrykke et klokkeslett på kinesisk, sier vi tallet 1–12, etterfulgt av 点 diǎn(钟 zhōng). Vanligvis sier vi bare for eksempel 两点 liǎng diǎn – «kl. 14.00». Men 两点钟 liǎng diǎnzhōng betyr det samme. (Merk at 点钟 diǎnzhōng kun kan brukes for hele klokkeslett. Har vi minutter, kvarter eller halvtimer i tillegg, bruker vi kun 点 diǎn).
Skal vi uttrykke kvart på eller over, sier vi følgende:
两点一刻 liǎng diǎn yí kè 14.15
两点差一刻 liǎng diǎn chà yí kè 13.45
Vi ser at bruker vi 差 chà, da trekkes antallet minutter / kvarteret fra klokkeslettet det kommer etter (brukes som regel når klokka er mindre enn et kvarter på et gitt klokkeslett). Er det snakk om tid over et (helt) klokkeslett, sies bare minuttantallet etter dette hele klokkeslettet, eventuelt med tallet 零 líng – «null» – for «tomme enheter». Eksempel:
三点差七分 sān diǎn chà qī fēn 14.53
三点十八分 sān diǎn shíbā fen 15.18
三点零五分 sān diǎn líng wǔ fēn 15.05
Er det snakk om et «halvt» klokkeslett, for eksempel kl. 14.30, kommer ordet for «halv», 半 bàn, etter det hele klokkeslettet, for eksempel 两点半 liǎng diǎn bàn – kl. 14.30. Merk at foran 刻 kè må vi bruke tallet 一 yī, mens vi aldri gjør dette med 半 bàn. 三刻 sān kè – «tre kvarter» (altså kvart på) – og 四十五分 sìshíwǔ fēn brukes om hverandre.
Husk at på norsk sier vi «halv åtte» for kl. 19.30 og 07.30, mens på kinesisk plusses halvtimen på den foregående timen: 七点半 qī diǎn bàn – «klokka syv OG en halv» = klokka halv åtte. I så måte er den numeriske fremstillingen for klokkeslett (f.eks. 19.00) mer illustrerende for kinesisk enn for norsk (f.eks. «halv åtte»).
Tidsord
Under er en oversikt over de mest grunnleggende tidsordene på kinesisk. Tidsord er nomen som ofte fungerer adverbialt på kinesisk, det vil si at de plasseres foran verb og setter en spesifikk tidskontekst for verbhandlingen. De kan også plasseres foran subjektet (mer emfatisk) og legger da større vekt på tidspunktet for det påfølgende predikatet enn selve handlingen. Her følger de viktigste uttrykkene:
Dager
-2 | -1 | 0 | 1 | 2 |
|---|---|---|---|---|
qiántiān | zuótiān | jīntiān | míngtiān | hòutiān |
i forgårs | i går | i dag | i morgen | i over- imorgen |
前天 | 昨天 | 今天 | 明天 | 后天 |
Inndelinger av dagen
-2 | -1 | 0 | 1 | 2 |
|---|---|---|---|---|
zǎoshang | shàngwǔ | zhōngwǔ | xiàwǔ | wǎnshang |
morgen | formiddag | kl. 12.00 | etter- middag | kveld |
早上 | 上午 | 中午 | 下午 | 晚上 |
Ukedager
Man | Tirs | Ons | Tors | Fre | Lør | Søn |
|---|---|---|---|---|---|---|
星期一 | 星期二 | 星期三 | 星期四 | 星期五 | 星期六 | 星期天 |
礼拜一 | 礼拜二 | 礼拜三 | 礼拜四 | 礼拜五 | 礼拜六 | 礼拜天 |
周一 | 周二 | 周三 | 周四 | 周五 | 周六 | 周日 |
Slik spør du hvilken dag det er:
星期几? Xīngqījǐ?
Eksempel: 今天（是）星期几？ Jīntiān (shì) xīngqījǐ? – «Hvilken dag er det i dag?»
Og slik svarer du:
星期 __ 。 Xīngqī__.
Eksempel: 今天（是）星期三。 Jīntiān (shì) xīngqīsān. – «I dag er det onsdag.»
星期 xīngqī og 礼拜 lǐbài brukes om hverandre. 周 zhōu er mer boklig og brukes som regel i tekst.
År og måneder
Måneder
I motsetning til på norsk eller engelsk, der vi har egne navn på månedene, uttrykkes disse på kinesisk enkelt ved å sette tallene 1–12 foran ordet for måned: 月yuè.
Eksempel:
一月, 二月, 三月 osv.
Skal vi uttrykke en dato, bruker vi ordene 号 hào (muntlig) eller 日rì (boklig) etter tallet for datoen i måneden, for eksempel 三月十四号 sān yuè shísì hào – «14. mars».
Slik spør du hvilken dato det er:
今天（是）几月几号？Jīntiān (shì) jǐ yuè jǐ hào? – «Hvilken dato er det i dag?»
Og slik svarer du:
今天（是）三月十四号。Jīntiān (shì) sān yuè sì hào – «I dag er det den 14. mars.»
Skal du spørre hvilken dag en viss dato er, blir spørsmålet slik:
三月十四号是星期几？ Sān yuè shísì hào shì xīngqījǐ? – «Hvilken ukedag er 14. mars?»
Svar:
三月十四号是星期一。 Sān yuè shísì hào shì xīngqīyī. – «Den 14. mars er en mandag.»
Husk også at når vi snakker om kalendermåneder, bruker vi tallene 1–12 rett foran ordet for måned (月 yuè), mens når vi snakker om antall måneder, må vi ha målord, som når vi kvantifiserer et typisk nomen (一个人 yí ge rén, osv.):
三月 sān yuè – «mars»:
我三月去中国。 Wǒ sān yuè qù Zhōngguó – «Jeg drar til Kina i mars.»
三个月 sān ge yuè – «tre måneder»:
我三个月以后去中国。 Wǒ sān ge yuè yǐhòu qù Zhōngguó. – «Jeg drar til Kina om tre måneder.»
År og årstall
Årstall uttrykkes annerledes på kinesisk enn på norsk. Året 1814 (attenfjorten) uttrykkes for eksempel på kinesisk som «1-8-1-4-året» eller «en-åtte-en-fire-året» og kan skrives på begge måter under:
1. 1814年 (yī bā yī sì nián)
2. 一八一四年 (yī bā yī sì nián)
Husk at ordet 岁 suì kun brukes for aldersår, ikke for kalenderår. Snakker vi om en mengde år, bruker vi 年 nián.
Merk at ordet for år/kalenderår – 年 nián – også fungerer som et målord. «Tre år» er derfor 三年 sān nián og aldri *三个年 sān ge nián. Det samme gjelder for 天 tiān – «dag».