Ugras

Vi grupperer ugras etter hvor lenge de lever, og hvordan de formerer seg. Kunnskap om artene og hvordan de lever, er viktig for å vite hvordan vi skal handtere ulike ugras. I presentasjonen under kan du lese mer om ulike ugrasarter.

Det viktigste tiltaket for å forebygge oppformering av ugras er vekstskifte. Da skifter vi til andre kulturer for å kunne sanere ugraset, enten ved mekaniske metoder (radkulturer) eller ved hjelp av kjemiske midler.

Dersom vi for eksempel dyrker gulrot flere år etter hverandre på et stykke, fremmer det mengden av ugrasarten jordrøyk. Dyrker vi derimot potet et år mellom åra med gulrot, kan vi bekjempe jordrøyk både mekanisk og kjemisk. I tillegg er potetplanten robust og utkonkurrerer jordrøyk ved å ta plass, næring og lys fra ugraset.

Alle tiltak som forbedrer forholda i jorda og det biologiske mangfoldet av liv der, forebygger også ugras. Det gir kulturplantene luft, vann og næring. Slike tiltak kan være pløying, kalking, drenering, bruk av dekkvekst i gjenlegg til eng og sørge for balansert gjødsling.

Som vi vet, har vi mange muligheter til å bekjempe ugras kjemisk. Men kjemiske midler bør være absolutt siste tiltaket i kampen mot ugraset. Monokulturer år etter år og ensidig bruk av plantevernmidler kan også føre til resistens mot de aktuelle kjemiske midla. Vi bør derfor veksle på midla vi bruker.

Det aller viktigste vi kan gjøre, er å satse på forebyggende tiltak og direkte mekaniske tiltak, som radrensing, mekanisk brakking, jorddekke og damping av såjord. I enkelte kulturer kan vi også ta i bruk biologiske virkemidler, for eksempel nyttedyret gås mot ugras i potetåker.

«Ukrutt forgår ikke så lett»

Gammelt ordtak

«Ugras er blomster de også, når du blir kjent med dem»

Ole Brumm