Datavirus

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Science Photo Library, NTB scanpix

Det finnes flere ulike kategorier av datavirus, men felles for dem er at de spres og installeres på maskinen uten din viten og vilje. En del datavirus utnytter sikkerhetshull i operativsystemer og populære programmer.

Når et datavirus først er kommet inn i en maskin, kan det spre seg videre til andre maskiner i nettverket ved å lese adresselista di og sende seg selv som e-post til alle som står på den. Dermed ser det ut som om du har sendt vennene dine en e-post med et vedlegg. Den samme teknikken brukes også i andre programmer som har adresselister og meldingsfunksjoner.

Datavirus deles ofte inn i underkategoriene ormer og trojanske hester. Forskjellene på disse er måten de sprer seg på. En orm har en programkode som gjør at den er i stand til å spre seg selv, mens en trojansk hest er betegnelsen på et virus som skjuler seg inni et annet program og spres når noen laster ned eller kopierer vertsprogrammet.

For å unngå å bli oppdaget før det får spredt seg videre har virus ofte en innebygget forsinkelse som gjør at det ikke skjer noe før på en bestemt dato, etter en bestemt tid eller etter en bestemt handling.

Datavirus kan være ganske harmløse og ikke ha annen funksjon enn å spre seg, men de kan også være svært destruktive og for eksempel slette data, logge hva som gjøres på maskinen, sende data til en angriper eller gi en angriper kontroll over maskinen. Den siste metoden brukes blant annet ved koordinerte angrep mot nettsteder, hvor tusenvis av maskiner deltar i angrepet uten at eierne er klar over det.

For å beskytte mot datavirus må alle maskiner ha oppdatert antivirusprogramvare. De fleste antivirusprogrammer oppdateres daglig for å holde tritt med nye virusvarianter, og leverandørene har et felles varslingssystem for å sikre at nye virus oppdages så raskt som mulig. Oppdateringene gjøres vanligvis automatisk, men du bør likevel sjekke at antivirusprogrammet er oppdatert med jevne mellomrom.

Det finnes en rekke antivirusprogrammer på markedet. De mest kjente er Norman, F-Secure, Norton og McAfee. Disse fungerer som abonnementsordninger, hvor man betaler en årlig avgift til produsenten for regelmessige oppdateringer.

For privatpersoner finnes det også flere gode gratis alternativer tilgjengelig, for eksempel Avast og AVG. Dette er antivirusprogrammer som privatpersoner lovlig kan laste ned fra produsenten og benytte gratis.

Det er viktig å være klar over at antivirus ikke er noen garanti for at maskinen ikke blir infisert av et datavirus. Oppdateringer til antivirusprogrammer vil alltid komme etter at et nytt virus er oppdaget. Det er derfor alltid en mulighet for å få et virus som antivirusprogrammet ikke kan oppdage ennå.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-ND

Bilde: F-Secure

• Installer alle sikkerhetsoppdateringer for operativsystem og programvare.
• Ha oppdatert antivirusprogram på alle maskiner.
• Ikke åpne vedlegg eller klikke på lenker i e-poster eller meldinger hvis du ikke kjenner avsender eller er usikker på om e-posten er ekte.

• Lenke: PST advarer mot minnebrikker