Hopp til innhold

Fagstoff

Hva er spesielt for IKT-prosjekter?

I utgangspunktet er det ikke noen forskjell på IKT-prosjekter og andre prosjekter. Hovedtrekkene og arbeidsmetodene er de samme på alle vesentlige punkter, men IKT-prosjekter har også noen særtrekk som gjør at de kan skille seg fra andre prosjekter på enkelte områder. Utviklingstakten for IKT er svært høy
Mann ser på klokken. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu


Sammenliknet med de fleste andre fagområder går utviklingstakten for IKT med sjumilsstøvler. Det innbærer at det er svært krevende å holde seg oppdatert, og det kan være vanskelig å skaffe den nødvendige kompetansen til et IKT-prosjekt. Tidligere erfaring blir også mindre verdt når utviklingen har gått videre, og i noen tilfeller kan teknologien til og med endre seg mens prosjektet pågår.

Markedet endrer seg raskt
Kravet til IKT-løsninger er gjerne drevet av markedsbehovet og konkurransesituasjonen. Den høye utviklingstakten for teknologi fører også med seg raske og store endringer i markedet. Det gjør at IKT-prosjekter ofte kan være svært tidskritiske hvis man skal oppnå det ønskede resultat. Det hjelper ikke om man har gjennomført et vellykket prosjekt hvis markedet etterspør noe annet når man er ferdig.

Prosjektresultatet krever ofte omstillinger i virksomheten
Mange IKT-prosjekter har som mål å effektivisere eksisterende rutiner eller systemer, og det betyr at virksomheten ikke kan «fortsette som før» hvis de skal få fullt utbytte av prosjektresultatet. IKT-prosjekter griper derfor ofte inn i de ansattes arbeidsdag, slik at mange mennesker blir involvert.

Kravet til funksjonalitet er stadig økende
Utviklingstakten gjør også at brukere etterspør stadig flere og mer avanserte funksjoner. En faktor som svært ofte gjør seg gjeldende for IKT-prosjekter, er det som på engelsk kalles «scope creep». Scope creep er betegnelsen på det som skjer når et prosjekt vokser underveis – at man underveis får nye ideer og forslag til hva som bør inkluderes i det systemet man arbeider med, og at man inkluderer disse i prosjektet.

Scope creep kommer gjerne som en konsekvens av at kravdefinisjonene var for dårlige før prosjektet startet, eller av at man oppdaget nye muligheter underveis i utviklingen. Det siste er ikke uvanlig, for brukere har ofte ikke full forståelse for hva som er mulig å få til, eller oversikt over hva de faktisk trenger, før man er et godt stykke inne i prosjektet. Ofte vil ikke forslagene til nye funksjoner komme før det nye systemet testes av brukerne.

Selv om ideer som oppstår underveis, ofte tilhører kategorien «greit å ha», er de gjerne også fornuftige, og det kan være fristende å inkludere dem. Men hvis man vil ha noe håp om å fullføre prosjektet innenfor de rammene som er satt, bør man være svært streng med hensyn til hva man skal tillate av scope creep. Selv små endringer og tillegg kan kreve mye arbeid og dermed føre til at prosjektet går utover budsjett og tidsplan.

Den korrekte måten å håndtere scope creep på, er å samle alle forslag som kommer inn, og legge dem til ved neste oppdatering eller gjennomføre dem som et eget prosjekt seinere. Skikkelig planleggingsarbeid bidrar også i stor grad til å redusere antallet endringer når prosjektet først er startet.

CC BY-SASkrevet av Arne Jansen. Rettighetshavere: Amendor AS og NKI Forlaget
Sist faglig oppdatert 16.08.2018

Læringsressurser

Prosjektorganisering