Hopp til innhold

Fagstoff

Vareflyt for en handelsbedrift

Her lærer du hvordan handelsnæringen formidler ferdigvarene til sluttbrukerne. Handelsnæringen formidler ferdigvarer fra industrien til sluttbrukerne. For å klare dette har handelsnæringen organisert seg i dagligvarekjeder og faghandelskjeder.
Visning av at handelsnæringen består av et grossistledd og et detaljistledd. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
Bygning med Coop-skilt. foto.

Eksempler på dagligvarekjeder er COOP, NorgesGruppen, Rema 1000 og ICA Norge. Eksempler på faghandelskjeder er Fargerike, som formidler maling, og Brødrene Dahl, som formidler VVS-artikler (varme, ventilasjon og sanitær). Dagligvarer er varer vi trenger ofte, mens varer fra faghandelen er varer vi bruker sjeldnere.

Varekjedene bruker et sentrallager i Oslo-området og regionlagre plassert nær større befolkningskonsentrasjoner for å kunne etterfylle butikkene på kort varsel. For eksempel har REMA 1000 sentrallager på Langhus like utenfor Oslo og regionlagre i Bergen, Trondheim, Molde og Narvik.

Regionlagrene får påfylling av varer fra sentrallageret, mens sentrallageret kjøper inn nye varer fra industribedriftene i takt med den samlede etterspørselen fra alle kjedebutikkene.

Ulike varer stiller ulike krav til lagring og transport. Dagligvarer – for eksempel lett bedervelige matvarer som kjøtt og meierivarer – krever riktig temperatur. En faghandelsvare som rør til oljeledninger krever helt andre transportløsninger. Vi finner derfor ulike transportløsninger (distribusjonskanaler) for de ulike kjedene.

Noen bruker bare biltransport, andre bruker en kombinasjon av bil, tog og båt. Til å levere dagligvarer til Svalbard brukes fly.

REMA 1000 sitt sentrallager på Langhus.
CC BY-SASkrevet av Gunnar Ottesen. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 10.06.2022

Læringsressurser

Verdikjede og vareflyt