Veifraktloven pålegger en fraktfører å undersøke godset og opplysningene i fraktbrevet når han eller hun overtar gods som skal sendes. Vi finner reglene i veifraktloven § 12.
Opplysningene i fraktbrevet dokumenterer fraktavtalen og kan brukes som bevis (se veifraktloven § 13 i margen) i en eventuell tvist om fraktavtalen. Derfor er det viktig å være så presis som mulig når fraktavtalen inngås.
Om en kunde leverer et kolli som er dårlig emballert (se veifraktloven § 14 i margen) er det stor sannsynlighet for at godset kan bli skadd under transport. Vi vil ikke risikere å måtte betale erstatning for transportskader på kolli som i utgangspunktet er dårlig emballert. Derfor skriver vi et forbehold inn i fraktbrevets merknadsrubrikk.
Når en avsender kvitterer på fraktbrevet med forbeholdet som i figuren over, fraskriver avsenderen seg retten til erstatning dersom godset blir skadd på grunn av den dårlige emballasjen. Om vi som fraktførere ikke tar et slikt forbehold, blir vi erstatningspliktige dersom godset blir skadd.
Avsendere som overlater farlig gods til befordring, har plikt til å gi nødvendige opplysninger om godset. Reglene finner vi i veifraktloven § 15 (se lenken i margen). Loven sier ikke hva du skal gjøre dersom avsenderen ikke kan gi de nødvendige opplysningene. Du bør vurdere å nekte å ta imot slikt gods til befordring.