Hopp til innhold

Fagstoff

Fenotypisk plastisitet og epigenetikk

"Født sånn eller blitt sånn?" Hva er det som bestemmer hvordan et individ utvikler seg? Det er kjent at både arv og miljø påvirker oss, men det er mindre kjent hvordan dette skjer. Rekkefølgen av baser i DNA styrer (heldigvis) ikke alt.
Plante som vokser i vann. Foto
Åpne bilde i et nytt vindu

Fenotypisk plastisitet

Det er nokså vanlig at organismer, spesielt planter og insekter, kan forandre avhengig av miljøet. Dette kalles fenotypisk plastisitet og er variasjonen i fenotyper én bestemt genotype kan gi under ulike miljøbetingelser. Individ med fenotypisk plastisitet kan dermed tilpasse seg endringer i miljøet uten at genotypen endres. (Hos økotyper har individene en genotype som er tilpasset et bestemt miljøforhold.) Evnen til fenotypisk plastisitet og selve variasjonsbredden er genetisk betinget.

Fenomenet er spesielt tydelig hos vannplanter med oppdelte undervannsblader og hele flyteblader. Dette er tilpasninger til gassutveksling henholdsvis under vann og i luft.

Epigenetikk – miljøet påvirker genene

kromoson med brytere. illustrasjon

En rekke mekanismer bidrar til å skru gener på og av. Dette fagfeltet kalles epigenetikk og er et hett forskningstema.

Alle celler i kroppen vår inneholder den samme genetiske koden. Epigenetiske endringer som styrer hvilke gener som skal være aktive, er påvirket av miljø og livsstil. Det som er nytt og oppsiktsvekkende, er at slike epigenetiske endringer som er utløst av triggere i miljøet, faktisk kan gå i arv.

Portrett, tegnet.

Dette gjør den tidligere latterliggjorte evolusjonsteorien til Jean-Baptiste de Lamarck (1744–1829) mer aktuell enn noensinne. Han mente at ervervede egenskaper kunne gå i arv.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Hanne Hegre Grundt og Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 17.06.2019

Læringsressurser

Variasjon innen og mellom populasjoner