Hva kan arbeidsgiveren overvåke?
Kameraovervåking av personer som kan gjenkjennes, er lovregulert. Hovedregelen er at kameraovervåking er ulovlig om den ikke er nødvendig. Kameraovervåking skal normalt ikke finne sted dersom problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom alternative tiltak.
Datatilsynet har laget en sjekkliste for kameraovervåking:
Er overvåkingen virkelig nødvendig? (Les mer...)
Hovedregelen er at dersom overvåkingen ikke er nødvendig, er den heller ikke lovlig.
Har du vurdert alternative løsninger som endret lyssetting, økt vakthold eller endret bruk av problemområdene? (Les mer...)
Kameraovervåking bør alltid være siste utvei for å løse et problem. Har du overveid alle andre alternativer?
Er det lovlig å overvåke området? (Les mer...)
Det er aldri lov til å overvåke andre i egne private hjem eller i det som oppleves som en hjemlig eller privat situasjon, for eksempel hotellrom, toalettrom, avkledningsgarderober og prøverom.
Er du klar over pliktene som følger med overvåkingen? (Les mer...)
Du skal melde fra til Datatilsynet før du setter i gang. Skjult overvåking er forbudt, og all overvåking skal merkes tydelig. Det er ikke lov til å levere ut eller vise opptak til utenforstående uten at de som er med på opptaket, samtykker. Opptakene skal oppbevares på et sted som er utilgjengelig for uvedkommende, og slettes når det ikke lenger er saklig grunn til å oppbevare dem, seinest sju dager etter opptaket.
Bruker du den minst krenkende formen for overvåking? (Les mer...)
Kan du svare JA på de fire punktene ovenfor, må du til slutt huske at du alltid skal bruke den minst krenkende formen for overvåking. Det vil for eksempel si at du skal ha færrest mulig kameraer og filme gjenstander heller enn mennesker. Opptak kan misbrukes, så overvåking uten lagring bør velges så langt det er mulig.
Særskilt behov
For å kunne overvåke en arbeidsplass med kamera må arbeidsgiveren dokumentere et særskilt behov. Det kan for eksempel være
- ivaretaking av liv og helse hvis det eksisterer en særskilt sikkerhetsrisiko som medfører fare for den enkelte
- bekjemping av kriminalitet, for eksempel i områder med stor fare for ran (banker, postkontor), eller for å hindre tyveri og hærverk
Hvor langt kan arbeidsgiveren gå?
Kontroll og overvåking i arbeidslivet reiser to hovedproblemer:
- Hvor langt skal en arbeidsgiver kunne gå i å kontrollere ansatte?
- Hvordan skal vi behandle den informasjonen vi får gjennom kontrolltiltakene?
Det forekommer ransaking, kroppsvisitering og videoovervåking i arbeidssituasjoner, overvåking i bruk av telefon, e-post og Internett, bruk av GPS til å bestemme posisjoner, sporing gjennom mobiltelefonen. Såkalt flåtestyring gir informasjon om hvor ansatte, firmabiler og varer er til enhver tid.
I en Fafo-undersøkelse svarer hele 38 % at de har liten eller ingen kjennskap til hvilke regler som gjelder for kontroll og overvåking. Det er et stort behov for kunnskap om personvern, kontroll og overvåking på arbeidsplassen.
I takt med ny teknologi har omfanget av kontroll og overvåking i arbeidslivet økt de siste årene, mener LO. Dette kan komme i konflikt med den enkeltes rett til personvern.
Tenk over
Er det kameraovervåking i områder du daglig oppholder deg i – på skoleveien, i butikker, uteområder, buss, tog osv.?
Hva er hensikten med å overvåke disse stedene?
Hva synes du om det?
Lovbestemmelsene om kameraovervåking, se personopplysningsloven kapittel 7.
Spesielle bestemmelser om kameraovervåking, se personopplysningsforskriften kapittel 8.