EØS-midlene deles ut av EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, og utgjør ca 2,8 millarder euro over en sjuårsperiode fram til 2020. Norge dekker mesteparten av denne regningen og bidrar med 388 millioner euro i året, tilsvarende ca. 3,4 milliarder kroner.
Den økonomiske støtten fordeles på 150 programmer innenfor områder som klima og miljø, kulturarv- og kulturutveksling, forskning og utdanning og justis- og politisamarbeid.
EØS-midlene skal bidra til å fremme demokratiske verdier, rettsstat og toleranse i Europa. Norge har siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de mindre velstående landene i EU og EØS. [1]
Eksempelet Polen
Polen er det største mottakerlandet av EØS-midlene. I perioden 2009–2014 fikk Polen 578 milioner euro i støtte. Støtten til Polen går blant annet til økt forskningssamarbeid mellom Norge og Polen, bedre tilgang til helsetjenester og utjevning av helseforskjeller, energieffektivisering for å redusere utslipp av klimagasser i industrien og reformer innen justissektoren.
Ved å følge lenken Hvem mottar EØS-midler? kan du klikke på landene for å finne ut hva EØS-midlene brukes på i hvert land.
EØS-midlene og utdanningsinstitusjoner
Utdanning og forskning er blant satsingsområdene for EØS-midlene. Blant annet betaler de tre EFTA-landene inn 33 millioner euro hvert år til et fond som skoler i noen utvalgte land kan søke penger fra. Landene som kan søke, er Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Pengene de får skal brukes til samarbeid med en annen skole i ett av EFTA-landene. På den måten bidrar midlene også til kulturutveksling.