Content tagged with religion:
Mange av religionane og urbefolkningane i verda (inkludert det samiske folket) kan på litt ulike måtar ha eit nært forhold til naturen. Dette er forhold som ikkje bør ignorerast. Kristendommen er for eksempel oppteken av "skaparverket" som noko det er etisk riktig å verne om. Religionen kan vere ein universell døropnar til naturvernarbeidet.
Mange av verdens religioner og urbefolkninger (inkludert det samiske folket) kan på litt ulike måter ha et nært forhold til naturen. Dette er forhold som ikke bør ignoreres. Kristendommen er for eksempel opptatt av "skaperverket" som noe det er etisk riktig å verne om. Religionen kan være en universell døråpner til naturvernarbeidet.
Det blir hevda ofte at religiøs identitet blir viktig i grensene mellom religionar. Ein irakar som kjem til Noreg har kanskje ikkj
e vore særleg religiøs aktiv i heimlandet sitt. Men i møte med det norske samfunnet blir det fokusert på hans eller hennar muslimske bakgrunn. Som minoritet føler han eller ho det naturleg å søkje fellesskap med andre irakarar. Dei finst i moskeen.
Med eit spenn frå Marokko i vest til Oman i aust på over 7000 km ville det vere merkeleg om dei arabiske landa var heilt einsarta. Utfordringar og moglegheiter vil måtte variere noko frå land til land. Dette kan vi sjå fleire eksempel på:
Med et spenn fra Marokko i vest til Oman i øst på over 7000 km ville det være merkelig om de arabiske landene var helt ensartete. Utfordringer og muligheter vil måtte variere noe fra land til land. Dette kan vi se flere eksempler på:
At Noreg i dag skulle vere ein stat berre for «etniske nordmenn» ville vere heilt umogeleg. Når barn og barnebarn av innvandrarar får høyre at dei er «andre og tredjegenerasjons innvandrarar», blir dette eit meiningslaust uttrykk. Korleis kan ein vere innvandrar i eit land ein er fødd i? Foreldra har norsk pass og statsborgarskap. Statistisk sentralbyrå kallar no barn av innvandrarar for «norskfødde med innvandrarforeldre».
I dag er Noreg eit fleirkulturelt samfunn, og det inneber at ei rekkje ulike religionar og livssyn er representerte i landet vårt. Kor religiøst overtydde barn og unge er, varierer mykje.
Ifølgje ei undersøking som Norsk Respons utførte i 2006, svarte berre 29 prosent av alle nordmenn at dei trur på ein gud. I 1986 var delen 57 prosent. Samtidig rekna 26 prosent seg som ateistar.
Korleis vi innretter oss etter dei forbod og påbod som religion gir, varierer frå person til person. Dette gjeld også reglar for kosthald. Det vil derfor finnast store variasjonar i kosthaldet til medlemmer av same religion.
Hvordan vi forholder oss til de forbud og påbud som religion gir, varierer fra person til person. Dette gjelder også regler for kosthold. Det vil derfor finnes store variasjoner i kostholdet til medlemmer av samme religion.
Korleis vi innrettar oss etter dei forbod og påbod som religion gir, varierer frå person til person. Dette gjeld også reglar for kosthald. Det vil derfor finnast store variasjonar i kosthaldet til medlemmer av same religion.
