Velferdsstaten koster! Bygging og drift av skoler, sykehus og veier er helt avhengig av at vi bidrar til fellesskapet gjennom det arbeidet vi gjør, og de skattene og avgiftene vi betaler.
Skrevne og uskrevne spilleregler
På skolen har du både rettigheter og plikter. Det har du også som arbeidstaker. Det finnes en rekke grunnleggende regler du må forholde deg til. Ifølge arbeidsmiljøloven har du rett til en arbeidskontrakt når du er ansatt hos en arbeidsgiver.
Arbeidskontrakten regulerer forholdet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren og er bindende for begge parter. Den er et viktig verktøy for å unngå konflikter, misforståelser og utnyttelse som kan skade både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Arbeidskontrakten skal være skriftlig. Den skal beskrive arbeidsoppgavene dine, arbeidstiden og hvilke rettigheter du har, både til ferie og dersom du blir syk. I tillegg skal det stå hva du skal ha i lønn. Arbeidsgiveren har et ansvar for at arbeidet du utfører, er trygt, meningsfylt og at du trives på arbeidsplassen. Naturlig nok er det arbeidsgiveren som har hovedansvaret for at bedriften blir drevet lønnsomt, men som arbeidstaker skal også du bidra til at bedriften går godt. I tillegg forventes det at du er lojal overfor arbeidsplassen, arbeidsgiveren og arbeidskollegene dine.
Det forventes også høy arbeidsmoral, at du møter presis på jobben, og at du samarbeider godt med andre ansatte og med ledelsen. Ansatte som gjentatte ganger bryter disse skrevne og uskrevne reglene i arbeidsforholdet, kan risikere å bli sagt opp fra jobben.
Svart arbeid
Å arbeide svart vil si at du arbeider uten kontrakt og ikke betaler skatt av lønnen du får utbetalt – kort sagt at det arbeidet du gjør, ikke kan dokumenteres offisielt, og dermed «ikke finnes». Svart arbeid regnes som en kriminell handling og utgjør et stort samfunnsproblem på flere måter. For det første fører det årlig til at store summer som skulle ha gått til å betale for vår felles velferd, «forsvinner». Ingen kjenner det nøyaktige omfanget av svart arbeid i Norge, men eksperter anslår at samfunnet årlig går glipp av mellom 100 og 450 milliarder kroner i skatteinntekter. For å sette disse tallene i perspektiv: I 2015 var statens totale budsjett for alle helsetjenester i Norge på ca. 174 milliarder kroner.
For det andre kan svart arbeid ha store konsekvenser for dem som gjør jobben. Det er ofte useriøse arbeidsgivere som benytter seg av svart arbeidskraft. De gjør det for å unngå de avgiftene som vanligvis er knyttet til det å ha ansatte, og for å slippe å rette seg etter de normene og reglene som gjelder i arbeidslivet. Et eksempel kan være når dårlig sikkerhet fører til en arbeidsulykke, men arbeidsgiveren kommer seg unna ansvaret fordi han eller hun ikke har inngått noen arbeidskontrakt.
For det tredje kan svart arbeid gi problemer for dem som kjøper tjenesten. Fordi tjenesten du har kjøpt, offisielt ikke har skjedd, kan du heller ikke få noen gyldige kvalitetsgarantier eller en kvittering. Tenk deg at du betaler en rørlegger svart for å legge nye rør til huset ditt, men rørleggeren ved et uhell ødelegger rørene, og du får en stor vannskade i kjelleren. Da har du verken rett til å få pengene tilbake eller å få dekket det det koster å reparere skaden. Tvert imot risikerer du et stort økonomisk tap og et ufrivillig svømmebasseng i kjelleren.
Hvis du tjener mindre enn 55 000 kroner i året, skal du ikke betale skatt. Da er det heller ikke snakk om svart arbeid. Mange skoleelever med deltidsjobb tjener mindre enn denne inntektsgrensen.
Utdanningsvalg
Allerede på videregående skole vet mange hva de ønsker å satse på i arbeidslivet, og det er bestemmende for hvilket utdanningsprogram de velger. En elev må begynne å tenke igjennom utdanningsvalget allerede på ungdomsskolen. På videregående skole vil mange velge mer spesialiserte fag for å kunne komme inn på den konkrete utdanningen de ønsker. Har du interesse, talent og kunnskaper innenfor elektrofag og har tenkt deg en utdanning innenfor ingeniørfagene, vil det kanskje være naturlig å velge et yrkesfaglig utdanningsprogram. Tilsvarende gjelder for andre utdanningsprogrammer på videregående.
I praksis vil derfor overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole innebære at du må ta et konkret valg. Valget åpner for mer spesialisering og konkretisering av utdanningen, men valget innebærer også at du velger bort enkelte muligheter, i hvert fall i et kortere perspektiv.