Har eg lov til å bruke bilete og tekst frå NDLA?

Published: 09.06.2016, Updated: 26.01.2017
  • Easy Reader
  • Listen
  • Print

NDLA er ein del av det nordiske OER-nettverket som lagar opne, fritt tilgjengelege læremiddel. OER står for Open Educational Resources og er ei internasjonal rørsle. Dei fleste læringsressursane på NDLA.no har Creative Commons-lisens av typen «del på same vilkår», det vil seie at ein deler vidare med same lisens som før. Veldig mange av bileta du finn på NDLA, har du lov til å bruke i presentasjonar og andre tekstar så lenge du namngir opphavspersonen og deler på same vilkår. Nede på alle sider på NDLA.no kan du finne oversikt over lisensar for innhaldet. Hald musepeikaren over dei ulike lisensane for å sjå kva du har lov til å gjere. Med opne og fritt tilgjengelege læringsressursar kan elevane bruke, endre og omskape ressursen i læringsarbeidet sitt.

Er du usikker, så klikk gjerne på «kontakt oss» og spør, eller les vidare for å lære meir.

Bruk av lisenser

I NDLA ønsker vi å bidra til deling og gjenbruk. Vi bruker derfor åpne lisenser så langt det er mulig. Vi skal også ivareta alle rettigheter til åndsverk. Her gjelder åndsverkloven og god skikk.

Riktig merking og lovlig deling

Alt innhold på NDLA skal merkes tydelig, og det skal gjøres riktig. Da er det lettere for brukeren å gjenbruke og dele. Både elever, lærere og opphavspersoner skal kunne være trygge på at vi merker riktig. De som lar oss forvalte og dele videre det de er opphavsperson til, skal kunne stole på at rettigheten deres blir ivaretatt, og de som deler videre noe av det de finner hos oss, skal ikke kunne komme til å dele videre feilmerket innhold.

Dette vil i praksis si:

  • NDLA ønsker mest mulig av innholdet sitt på Creative Commons-lisensen  «navngivelse-del på samme vilkår».
  • NDLA skal ha markering av opphavsrett (opphavsperson/rettighetshaver) på alle ulike åndsverk på våre sider.
  • Når et åndsverk har flere opphavspersoner, skal alle navngis.
  • De som jobber i NDLA, publiserer sine verk under lisensen BY-SA.
  • NDLA kan merke innkjøpte objekter med begrenset bruksrett, som avtalt med opphavsperson/rettighetshaver.

En opphavsperson får etter åndsverkloven automatisk opphavsrett til et verk når det skapes, og kan ikke si den fra seg. Det vil si at navngivelse er obligatorisk. Men selv om man ikke kan si fra seg de ideelle rettighetene i Norge (navngivelse), kan man si fra seg de økonomiske rettighetene og på den måten legge til rette for bruk og deling. Dette gjelder alle typer åndsverk, f.eks. tekst, fotografier, video og musikk.

Creative Commons-lisenser

På NDLA foretrekker vi alltid den åpneste lisensen vi kan, og “standard” er BY-SA:

 

Ellers bruker vi lisensene sammensatt i disse kombinasjonene:

BY-SA Navngivelse – Del på samme vilkår
BY-ND Navngivelse – Ingen bearbeidelse
BY-NC Navngivelse – Ikkekommersiell
BY-NC-SA Navngivelse – Ikkekommersiell – Del på samme vilkår
BY-NC-ND Navngivelse – Ikkekommersiell – Ingen bearbeidelse

Her er forklaring på de ulike komponentene til CC-lisensene

BY = ‘Navngivelse’ Opphavspersonen til verket må navngis.

Dette kan vi ikke velge bort, heller ikke om vi selv er opphavsperson. Navngiving er en ideell rettighet beskyttet av loven.

SA - SHARE ALIKE = ‘Del på samme vilkår’

Bearbeidinger av verket kan bare spres på samme vilkår som det opprinnelige verket.

Hvis vi lager en remiks av en sang.

NC - NON COMMERCIAL = ‘Ikke-kommersiell Verket kan ikke brukes kommersielt.

Kommersielt er sammenhenger der brukeren tjener penger på verket.

ND - NO DERIVES = ‘Ingen bearbeiding’

Verket kan bare brukes i uendret tilstand.

Det samme gjelder framstilling av avledede verk, som remiks eller mashups.

Public Domain-lisenser

PUBLIC DOMAIN-MERKET = ‘Offentlig eiendom’

Verket er identifisert som fritt for kjente opphavsrettsbegrensninger.

Dette gjelder verk som er “falt i det fri”. Det vil si at de er så gamle at de er kulturelt felleseie. Vi navngir likevel opphavsperson dersom han eller hun er kjent. Hvis opphavspersonen ikke er kjent, kaller vi opphavspersonen “Ukjent”.


CC0 eller public domain dedication

CC0 betyr Opphavspersonen har selv gitt verket til fellesskapet og frasier seg alle rettigheter, også navngivelse.

I Norge brukes dette ikke, siden åndsverksloven krever navngivelse og opphavsrett uavhengig av om opphavspersonen selv ønsker det eller ikke. Når vi bruker og deler videre CC0-dedikerte verk som er delt utenfor Norge, navngir vi opphavspersonen i tråd med norsk lov, og merker “Public Domain Dedication”. Typisk gjelder dette bilder fra Pixabay.

Copyright-lisens (opphavsrett)

Bare opphavspersonen kan bearbeide, publisere og gi bruksrett. Verket kan ikke deles.

Brukstillatelse er ikke delingstillatelse. Hvis noen har gitt tillatelse til bruk, har de ikke nødvendigvis gitt tillatelse til deling. Derfor må vi merke verket med © dersom vi ikke konkret har spurt om og fått tillatelse til å merke med CC-lisens (for deling).

Når et verk inneholder andre verk (multilisensiering)

Ofte bruker eller lager vi verk som inneholder mange andre verk, for eksempel en presentasjon eller en video. Da skal de enkelte verkene merkes, f.eks. alle bildene hver for seg. I noen tilfeller kan slik merking oppsummeres, men det skal ikke være tvil om hvilke verk merkingen gjelder.

Det samlede verket kan ha åpnere lisens enn delkomponentene. En video kan lisensieres med BY-SA selv om den inneholder musikk med BY-NC-lisens. Men hvis noen vil gjenbruke verket, må de fjerne musikken for å benytte verket kommersielt.

Sjekkliste

  1. ‍Er opphavsperson/rettighetshaver entydig identifisert?
  2. Er det klart hvilken lisenstype som skal brukes?
  3. Følger det med betingelser (spesiell merking, tidsavgrensing) som må ivaretas?

 

Mer detaljerte retningslinjer for NDLA:

Kilder

Retningslinjer for NDLA
Creative Commons - Om lisensene
Norske lisenser og verktøy